HVEM STOD BAK KUPPFORSØKET I TYRKIA?

Tidenes største folkemøte i Tyrkia ble arrangert sist søndag (7. august 2016). 5 millioner mennesker var til stede på den statsorganiserte massemønstringer i Istanbul for å markere demokrati og martyrer etter det mislykkede militærkuppet 15. juli. Tyrkia står foran store endringer, og det er usikkert i hvilken retning Erdoğan vil ta landet. Utfordringene er formidable: Erdoğan vil utvilsomt benytte anledningen til å konsolidere sin makt. Han utøver allerede presidentrollen på en slik måte at den nok bryter med konstitusjonen. Mange i Tyrkia snakker om det som et ‘sivilt kupp’. Konflikten med kurderne og uroen i sydøst fortsetter, og geopolitisk er situasjonen like vanskelig som før kuppet. Relasjonen til EU er mer anstrengt enn noen gang. Pressefrihet, menneskerettigheter og akademisk frihet er under stadig press. Det er unntakstilstand, og myndighetene avsetter titusentalls statsansatte og fengsler tusenvis som antas å ha vært delaktige i eller medløpere til kuppet.

For å forstå hva som nå skjer og for å kunne utforme en mest mulig fornuftig og innflytelsesrik politikk overfor Tyrkia i den kritiske situasjonen landet befinner seg i, er det er det viktig å forstå hva som har skjedd, og hvordan det kunne skje.

Først, hvem stod bak kuppet? Mange i vesten tviler på Eroğan sin påstand om at Gülen bevegelsen er ansvarlig. For en gangs skyld synes jeg imidlertid det er lett å være enig med Erdoğan: Det er lite tvil om at Gülen-bevegelsen stod bak kuppet. Både internasjonale eksperter på Tyrkia, og kommentatorer, forskere og politikere fra alle leire i Tyrkia deler dette synet. Også venstreorienterte journalister som publiserer i (de få) uavhengige mediekanalene i Tyrkia mener dette (samtidig som de kritiserer Erdogan). Det er også lite tenkelig at kuppet ikke fant sted uten Gülen sin kjennskap og, sannsynligvis, initiativ. Jeg vet mange ikke vil tro meg. Jeg kan gjerne gi eksempler og referanser.

Hva er Gülen-bevegelsen? Det er en religiøs sekt ledet av den islamske mystiker Fetullah Gülen som i 1999 dro i frivillig eksil til USA. Sekten har svært lojale medlemmer som siden tidlig på 1980-tallet er sosialisert inn i bevegelsen gjennom utdanning på dens mange skoler i og utenfor Tyrkia. Det er den mest innflytelsesrike muslimske bevegelse i Tyrkia.

Hvorfor prøvde de å gjennomføre et militærkupp? Gülen-bevegelsen har siden 2012 vært i konflikt med tidligere samarbeidspartner Erdoğan og hans parti AKP. Begge parter har prøvd å utmanøvrere hverandre, og etter allerede foretatte utrenskninger av Gülenister i rettsvesen og politi var det ventet en storstilt utrenskning i militæret i august.

Hvorfor mislykkedes kuppet? To hovedgrunner: Folkelig motstand, og at etterretningen i Tyrkia var på sporet av at noe var i gjerde. Det er mulig at myndighetene dermed kunne være med å ‘forme’ utfallet av kuppforsøket slik at Erdoğan i størst mulig grad fremsto som en helt.

Hva ville Gülenistene oppnå med kuppet? Det er uklart. Kanskje destabilisere Tyrkia, kanskje faktisk ta makten. Enkelte som har god greie på bevegelsen mener at om kuppet hadde vært vellykket ville Gülen kommet til Tyrkia som en ‘Khomeini’. Det er mulig at de som organiserte og de som gjennomførte kuppet hadde forskjellige mål.

Hvordan kunne Gülen-bevegelsen være i stand til å organisere et omfattende militærkupp? Bevegelsen har over mange tiår lagt stor vekt på utdannelse, på å jobbe i det skjulte, på lojalitet og hierarki, og på å ta posisjoner i staten. De har plassert titusenvis av sine medlemmer i ulike deler av den Tyrkiske stat, særlig politi, rettsvesen, skolevesen, ministerier og i militæret. Særlig omfattende var dette i perioden de samarbeidet aktivt med AKP.

Er Gülen en moderat islamsk lærd? Nei. På overflaten preker han toleranse og dialog. Dette PR-arbeidet foregår i regi av diverse NGO, tenke-tanker, akademikere og egne avsier o.l. i både Tyrkia og utlandet. Internasjonalt har Abandt-platformen vært et viktig forum for å formidle et bilde av en moderne, moderat Islam som ønsker dialog med andre religioner og livssyn. I Norge er Mangfoldhuset bevegelsens offisielle fasade. Men, dette har vært skalkeskjul for en mer radikal og apokalyptisk tilnærming. Hvis man sammenlikner Gülen og Erdoğan er Gülen den radikale og Erdoğan den moderate.

Har Gülen-bevegelsen fremdeles innflytelse? Ja, internasjonalt er den ikke svekket, og den opererer svært effektivt for å forme vårt syn på hva kuppet var og hva som nå skjer i Tyrkia. Også i Norge. Mangfoldhuset sendte nylig en e-post til Norges universitetsrektorer på vegne av rektor på ett av de 15 stengte universitetene i Tyrkia med forespørsel om et møte.

Retter de pågående utrenskningene i Tyrkia seg bare mot tilhengere av Gülen? Nei, enkelte andre rammes også. Men, i all hovedsak er det Gülen-nettverket myndighetene nå går etter. Alle universitetene som har blitt stengt er kontrollert av Gülen-bevegelsen. I den nåværende situasjon er det sannsynligvis legitimt å stenge dem. De er ikke ‘ofre for angrep på akademisk frihet’ i Tyrkia, men del av en kult som på illegalt og voldelig vis prøvde å ta makten i Tyrkia. Faren er at myndighetene kan bruke sine utvidete fullmakter til å også gå etter andre motstandere av regimet. Det er all grunn til å være på vakt ovenfor en mulig heksejakt.

Norske myndigheter, og universitetsrektorer, bør gå i dialog. Ikke med Gülen og hans folk, men med de demokratisk valgte myndigheter i Ankara og deres representanter. Erdoğan kan være ille, men det hadde blitt mye verre om kuppet hadde lykkes.