I Morgenbladet Nr. 43./4.-10. november 2016 fortelles historien om «juks, vold og forfalskning» ved Drammen montessoriskole. Jeg skrev i mitt blogginnlegg Gülens mystiske makt at «Mangfoldhuset og liknende organisasjoner gjør nok, isolert sett, svært verdifullt arbeid for å skape bro mellom religioner og kulturer. Men det er naivt å tro at de ikke er del av noe som på et annet plan er svært problematisk». Blogginnlegget forsøkte jeg tidligere å få publisert i Morgenbladet som kronikk, de uttrykte interesse for det. Men etter at kronikkredaktør Slotnes hadde lest artikkelen mente hun at det ikke var tilstrekkelig begrunnet at Gülen-bevegelsen stod bak kuppforsøket i Tyrkia. I stedet gjorde Morgenbladet en reportasje om Mangfoldhuset. Journalisten snakket med representanter for Mangfoldhuset og deltok i noen aktiviteter i deres regi. Jeg ble intervjuet, men utdrag fra bloggen min ble presentert på en slik måte at min posisjon ble latterliggjort: (sitat). Jeg sa til journalisten før han skrev reportasjen at han neppe ville finne ut av noe særlig bare ved å snakke med folk ved Mangfoldhuset. Mer kritisk graving burde foretas.
Nå har altså Morgenbladet foretatt noe slik kritisk graving. Det er bra. Det avdekkes alvorlige forhold ved skoledrift, og det indikeres at Gülen-bevegelsen står bak driften av Drammen montessoriskole samt flere andre liknende skoler i Norge. Jeg er også sitert:
Journalistene legger mest vekt på svakheter i skoledriften. De bretter også ut det organisatoriske nettverket som binder skolene sammen. Imidlertid har journalistene ikke undersøkt hvordan dette nettverket kan være del av et større nettverk i og utenfor Norge. Noen enkle søk på nettet gir klare indikasjoner. NORTURK – Norwegian Turkish Chamber of Commerce – holder til i lokaler sammen med Mangfoldhuset på Karl Johan. Det er opplagt tette bånd mellom dem. Hvis man sjekker listen over styremedlemmer i NORTURK finner man mange av de samme navnene som Morgenbladet har dokumentert er sentral i skoledriften. Både NORTURK sin styreleder Kemalettin Süslü og visepresident Ömer Fevzi İpek er styremedlem i flere av skolene omtalt av Morgenbladet. İpek er i tillegg en av tre eiere av Norlights Education AS som eier skolene. Han er i følge purehelp.no også styremedlem i Mangfoldhuset og administrerende direktør i Zaman Norge, Gülen-bevegelsens avis. Han ser ut til å stå i sentrum av nettverket.
İpek omtales i en artikkel på det regime-vennlige tyrkiske nettstedet CafeSiyaset (Cafe Politkk) tidlig i september som lederen («iman») av Gülen-nettverket i Norge. Her trekkes det klare forbindelser også til Montessoriskolene, og det redegjøres kort for anklagene mot skolen. Det at skolen tross disse anklagene ikke er stengt tas til inntekt for at den norske regjeringen støtter Gülen bevegelsen. Det skal man gjerne ta med en klype salt. Samme nettsted hevder for eksempel også at lederen av Mangfoldhuset, Maxim Mukhamodeev, er CIA agent.
Altså, det er relativt enkelt å nøste opp et Gülen-nettverk i Norge. Morgenbladets artikkel om montessoriskolen i Drammen er i stor grad vinklet inn mot norsk privatskoleproblematikk: privatisering åpner opp for useriøse aktører. Men, hva er det denne useriøse aktøren driver med, egentlig? Fredrik Drevon har tidligere kritisert den forrige Morgenbladet artikkelen om Mangfoldhuset og Gülen-bevegelsen for å ikke spørre om penger. Han spør «Er Mangfoldhuset en franchise?». Hvorfor har ikke Morgenbladet i artikkelen om montessoriskolen i Drammen spurt hvor det urettmessig mottatte offentlige tilskuddet til skolen har tatt veien? Men, det er kanskje for sent å spørre slike kritiske spørsmål nå. Det er lett for regimetro journalister i Tyrkia å tro at det er samrøre mellom Gülenister og norske myndigheter. Hvorfor ellers har man i Norge ikke reagert mot bevegelsen?
For et par dager siden gikk myndighetene til aksjon mot Cumhuriyet, den største gjenværende opposisjonsavisen i Tyrkia, og har nå arrestert 9 av deres ledere og journalister. I går ble det så slått til mot lederskapet av HDP, et kurdisk-vennlig venstreorientert parti med 10-12 % oppslutning. Lederne for partiet er fengslet. Formelt er det selvsagt påtalemyndighetene som kjører disse sakene, men alle vet og forstår at det er utøvende makt med Erdoğan i spissen som har tatt initiativet til disse aksjonene. Nå når Erdoğan er trygg på at han har tvunget Gülen-bevegelsen i kne har han begynt å kneble andre som kan forpurre hans politiske visjoner og plan om å bli president på livstid.
Når demokratiet så dramatisk trues på denne måten i Tyrkia, hvor mye mening gjør det å diskutere hva Gülen-nettverket i Norge bedriver? Problemet er, slik jeg ser det, at norske reaksjoner, og for så vidt vestlige reaksjoner generelt, på kuppforsøket ikke var å spørre «hvordan kunne dette kuppforsøket skje», «hvem sto bak», men at man fokuserte nesten utelukkende på Erdoğans utrenskninger, arrestasjoner og stengning av aviser og universitet i ukene etter kuppforsøket. Dette gjaldt både media og politikere (med Torbjøn Jagland som hederlig unntak). Når media bare var i stand til å dyrke et ensidig perspektiv der Erdoğan var ond, ble det vanskelig å se at en fortelling kan ha flere skurker. Gülen og Erdoğan er nemlig begge to skurker, som inntil for noen år siden var i en strategisk allianse.
At norske og vestlig media og politikere i ukene etter kuppforsøket ikke klarte, eller ville, se dette førte til ensidig kritikk av Erdoğan, og en svært beklagelig mangel på analyse av hva som faktisk skjedde. At kritikken av Gülen bevegelsen uteble fra vestlig hold opprørte mange Tyrkere, inkludert Erdoğanog andre ledende politikere. Hadde man dengang klart fordømt Gülen-bevegelsen hadde også kritikk mot de siste hendelsene i Tyrkia hatt mye større moralsk legitimitet og effekt. Dessverre. For det som nå skjer er svært dramatisk geopolitisk, men særlig trist for tyrkerne som blir stadig mer splittet og polarisert, politisk, ideologisk, religiøst og identitetsmessig.